Skip to main content
Brannvernutstyr checkbox Håndplukket av brannfolk Brannvernutstyr checkbox 32 års erfaring Brannvernutstyr checkbox Rask levering, trygg handel
Brannvernutstyr checkbox Håndplukket av brannfolk
Brannvernutstyr checkbox 32 års erfaring
Brannvernutstyr checkbox Rask levering, trygg handel

Brannvern og beredskap i nabolaget

Du er en del av naboalagets beredskap

Av Rolf S. Nordberg

De fleste av oss lever i et trygt og stabilt nabolag. Vann i kranen, strøm i stikkontakten, og et nødnummer som alltid svarer. Vi er vant til at det meste fungerer, og at ulykkene rammer andre – sjelden oss. Men trygghet er ikke et konstant gode. Den er skjør, og avhenger av at mange små ting fungerer samtidig: teknologien, rutinene, og menneskene rundt oss.

 | Brannvern og beredskap

En brann rammer sjelden bare ett hjem. I tettbygde strøk kan gnister, røyk og varme spre seg på minutter, lenge før nødetatene rekker fram. Når det skjer, blir naboens beredskap også din sikkerhet. Om flere av oss er forberedt – og vet hvordan vi kan handle de første minuttene – øker sjansen for at hjelpen når dit den trengs mest. Du er en del av den kjeden, enten du vil eller ikke.

Det private som offentlig beredskap

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) minner om at samfunnets robusthet ikke begynner på bussen eller i butikken, men i hjemmet. Forebygging er ikke først og fremst et spørsmål om forskrifter, men om vaner. Om du vet hvor brannslukkeren står. Om du gidder å teste røykvarsleren. Om du legger mobilen til lading før du legger deg – eller venter til morgenen.

Når statistikken blir personlig

I fjor (2024) mistet 33 mennesker livet i boligbranner i Norge. De fleste døde i egen bolig, ofte alene, og mange hadde røykvarslere som ikke fungerte. Eldre og personer med redusert funksjonsevne er mest utsatt. DSBs tall viser at det sjelden er én stor feil som fører til brann – men en kjede av små forsømmelser. Et batteri som ikke ble byttet. En skjøteledning som ble liggende under teppet. En gryte som sto igjen på platen.

De små grepene som redder liv

Et fungerende varslingssystem er det viktigste du har. Røykvarsleren skal høres fra soverommet, og batteriet skal byttes før det dør – ikke etter.

Skjøteledninger bør brukes med måte. Lange, sammenkoblede kabler kan bli varme og starte brann. Få heller installert flere kontakter enn å bygge midlertidige løsninger.

På kjøkkenet starter de fleste branner. Å lage varm mat om natten er en dårlig vane, særlig når man er trøtt eller påvirket. DSB anbefaler å ha et brannteppe lett tilgjengelig, og aldri bruke vann ved fett- eller komfyrbrann.

Elektriske apparater bør ikke lades når du sover. Batterier trenger luft, og en enkel feil kan gi overoppheting. Legg til en rutine: trekk ut kontakten før du legger deg.

Å være en god nabo er også beredskap

For mange eldre kan små grep være vanskeligere å gjennomføre. En dårlig røykvarsler, et glemt apparat – alt dette kan bli katastrofalt. Den som banker på døren og spør om å få teste alarmen, gjør mer for nabolaget enn mange tror. 

Fellesskapets egentlige styrke

Beredskap handler om å forstå at vi henger sammen. En brann, et strømbrudd eller en flom – alt dette setter forholdet mellom naboer på prøve. Et samfunn der folk ser til hverandre, tåler mer. Den som hjelper naboen med røykvarsleren, hjelper indirekte seg selv.

Når du ser over eget hjem, ser du samtidig over ditt nabolag. Slik bygges en stille form for trygghet – den som ingen legger merke til før den trengs.

Trygghet er ikke gitt. Den bygges – én bolig, én nabo, én rutine av gangen.


Rolf S. Nordberg

Rolf S. Nordberg har over førti års erfaring fra Brann- og redningsetaten, der han har vært brannkonstabel, leder og avdelingssjef. I dag arbeider han som instruktør og fagansvarlig i ROLF AS og Nordvern, og holder kurs og foredrag om beredskap og brannvern i både offentlig og privat sektor.

Andre tanker

Tryggere fjøs – med enkle løsninger
0
    0
    Handlekurv
    Handlekurven din er tomFortsett å handle